“Enhver klodrian kan beundre Hardanger, men kom til Jæderen,
her har vi natur for viderekomne.”
Alexander L. Kielland
Fra slutten av 1800-tallet oppdaget kunstnere Jæren. De kom for landskapet, naturen og det spesielle lyset. Lyset, naturen og landskapet er der fortsatt, i tillegg har vi nå kunsten og historiene Jærmalarane etterlot seg.
Prosjektet Jærmalarane skal løfte fram kunstnerne som kom til Jæren og maleriene og de gode historiene de etterlot seg.
I tillegg skal Jærmalarane være et kvalitetsstempel for reiselivet i regionen og bidra til å gjøre Jæren kjent som et sted med et annerledes og vakkert landskap, og med et lys som ikke finnes andre steder i Norge.
Jærmalarane er:
Kitty Lange Kielland | (1843 – 1914) |
Nicolai Ulfsten | (1854 – 1885) |
Eilif Peterssen | (1852 – 1928) |
Frits Thaulow | (1847 – 1906) |
Harriet Backer | (1845 – 1932) |
Elisabeth Sinding | (1846 – 1930) |
Sigurd Moe | (1860 – 1917) |
August Jacobsen | (1868 – 1955) |
Bernhard Hinna | (1871 – 1951) |
Per Gjemre | (1864 – 1928) |
Emil Abrahamsen | (1875 – 1963) |
Gudmund Stenersen | (1863 – 1934) |
Ole Tjøtta | (1880 – 1930) |
Ola Varhaug | (1889 – 1965) |
Bruno Krauskopf | (1892 – 1960) |
Bjarne Monrad Hansen | (1890 – 1976) |
Amaldus Clarin Nielsen | (1838 – 1932) |
Jærmalarane er i prosjektet avgrenset til de som skildret Jæren og fanget det jærske landskapet gjennom kunsten sin fra slutten av 1800-tallet og frem til mellomkrigstiden. Prosjekt Jærmalarane blir tydeligere og mer håndterbart, men etterhvert vil det være mulighet for å utvide innholdet.